Hvorfor hjertestarter

Nyere forskning (2015) viser at om man bruker en hjertestarter 3-5 minutter etter at personen har kollapset overlever så mange som 50-70 % (ERC Guidelines 2015). 

Tre nøkkelpunkter om hjertestans:

• 10 sekunder fra hjertestans til bevisstløshet
• 10 minutter fra hjertestans til dødsfall
• 10 tilfeller i Norge hver dag utenfor sykehus

Hva er hjertestans?

Hjertestans betyr at hjertet plutselig slutter å pumpe blod. Noen har en hjerterytme hvor hjertet bare vibrerer, disse kan vanligvis startes igjen med en hjertestarter. Noen har et hjerte som står helt stille. Begge disse trenger hjerte- lungeredning og hjertestarteren avgjør om hjertet trenger strømstøt eller ikke. Hjerte-/lungeredning kan aldri re-starte et hjerte, men er viktig for å opprettholde sirkulasjonen av blodet i kroppen og samtidig tilføre oksygen til pasienten. Ved hjertestans er det optimale derfor at man kan hjerte-/lungeredning og bruk av hjertestarter for å øke sansynligheten for overlevelse. 

Hva er en hjertestarter?

En hjertestarter er et lite, enkelt apparat som hjelper deg ved en hjertestans. Hjertestarteren avgjør om en person med hjertestans trenger strømstøt eller ikke basert på pasientens hjerterytme avlest gjennom to lime-elektroder. En hjertestarter skal brukes på alle personer som er bevisstløse og som ikke puster normalt.

Halvautomatisk eller helautomatisk hjertestarter?

Kort fortalt er forskjellen mellom halv- og helautomatisk hjertestarter at: 

• en halvautomatisk hjertestarter er avhengig av at en person fysisk trykker på støt-knappen for å støte pasienten (man kan kun gi støt hvis hjertestarteren mener det er nødvendig)
• en helautomatisk hjertestarter melder til bruker at støt vil bli levert og at brukeren må trekke seg tilbake. Støtet leveres altså automatisk.  

Fordelen med helautomatisk hjertestarter er at støtet leveres raskere. Ulempen er at risikoen for at brukeren selv får støt (som kan være dødlig) er høyere enn ved bruk av halvautomatisk. I Norge anbefalles halvautomatisk fremfor helautomatisk. 

Er det farlig å bruke en hjertestarter?

Hjertestartere er i dag er svært trygge i bruk. Når du skrur på en hjertestarter får du instruksjoner både med tale og visuelt. Følger du disse instruksjonene er hjertestarteren helt ufarlig i bruk. Om pasienten ikke har behov for støt (f.eks. bevistløs med et velfungerende hjerte) får man aldri levert støt da hjertestarteren kontinuerlig analyserer hjerte under bruk. Hvis analysen registrerer uregelmessig hjerterytme/elektrisk kaos (for eksempel ventrikkelflimmer) vil den da anbefale at man gir støt. Taleveiledningen oppfordrer da til at ingen berører pasienten og at man trykker på støt-knappen når hjertestarteren er klar til å levere. Støt kan derfor ikke gis ved en feiltakelse (kilde: nrr.org). 

Hvorfor bør jeg ha en hjertestarter?

Hjertestans rammer unge som gamle og man vet aldri når tilfellet inntreffer. Ved en hjertestans har man bevissthet i ca. 10 sekunder og sjansen for å overleve reduseres med ca. 10 % for hvert minutt. Risiko for permanent hjerneskade er stor etter 4-5 minutter og for dødsfall ca. etter 10 minutter. Det sier seg da selv at det er viktig at man handler raskt, har kompetanse til å gjennomføre riktig hjerte-/lungeredning og at man har en hjertestarter tilgjengelig.

 Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1998/nou-1998-9/4/7/1.html?id=348307

Men vil ikke ambulansepersonell redde meg?

Den norske ambulansetjenesten gjør en fantastisk jobb og redder mange liv. De har derimot begrensninger både i forhold til kapasitet, tilgjengelighet og geografiske avstander. Statistikk fra helsedirektoratet viser at fra man ringer 113 til ambulansepersonell aktiveres tar det 3,1 minutter. I tillegg bruker ambulansen i gjennomsnitt 11-12 minutter til den er fremme ved ulykkesstedet (gjelder Oslo/Akershus, Helsedirektoratet, 05/2013).

Bør man ha en hjertestarter i hjemmet?

Callans og Albert sin forskning viser at av alle hjertestans utenfor sykehus er 80 % av tilfellene i hjemmet. I alle disse tilfellene er det over 90 % som dør (Callans DJ.N Engl J Med 2004;351:632-4. Albert CM, Circulation 2003;107:2096-101).

Må alle delta på hjertestarterkurs?

Hjertestartere er i dag produsert med tanke på at hvem som helst skal kunne redde et liv i et nødstilfelle. De veileder med både tale og visuelt og er meget sikre i bruk. Man kan faktisk ikke gi støt til noen som ikke skal ha det.

Når dette er sagt anbefaler vi alltid at man gjennomfører et hjertestarterkurs. Man er da bedre forberedt hvis uhellet skulle være ute og sansynligheten for at man redder et liv er større. 

Ønsker du et kurs med en erfaren instruktør er det bare å kontakte oss for mer informasjon på e-post post@hjertestarteren.no eller ringe oss på 21 01 60 09. 

Hva burde man ta hensyn til ved kjøp av hjertestarter?

• hjertestarteren må følge norske retninslinjer (ikke kjøp i utlandet)
• pris er ofte styrt av antall *funksjoner og/eller **robusthet.

*Er man godt trent for bruk av hjertestarter i et kaotisk nødstilfelle har man mindre bruk for ekstra funksjoner (som f.eks tilbakemelding om man gjennomfører brystkompresjoner til rett tid). Er man utrent og usikker er funksjonene et veldig godt hjelpemiddel. 

**En hjertestarter som skal bæres med i fjellsekken stiller høyere krav til f.eks. IP-standard og støtsikkerhet mot en som skal henge innendørs på en kontorvegg. 

• pris og levetid på forbruksmateriell (batteri og elektroder) 
• om hjertestarteren leveres komplett utstyrt, klar til bruk. 

Hvilken hjertestarter skal jeg kjøpe? Her er tre anbefalte hjertestartere: 

• Heart Guardian HR-501 hjertestarter - et meget prisgunstig alternativ på en komplett utstyrspakke i hjemmet eller på kontoret. Hjertestarteren leveres med 5 års garanti og en unik bruksgaranti - bruk den i en nødssituasjon og få en ny ved innlevering av den brukte. Gjelder de første 5 årene av ditt eierskap (garantitiden). Et tryggt og godt kjøp for de aller fleste.    
• IPAD SP1 halvautomatisk hjertestarter - komplett utstyrt, klar til bruk. Robust og med mange, nyttige funksjoner som veileder både før og under HLR-prosessen. Passer overalt og spesielt i offentlige miljøer hvor det er sannsynlig at den som må ta den i bruk ikke har gjennomført hjertestarterkurs. Kan også brukes på barn. Meget brukervennlig. 
• Nihon Kohden - markedets raskeste hjertestarter. Kan man spare tid i livredningsprosessen er det større sjanse for å redde et liv og unngå permanente hjerneskader. Denne er best i klassen på responstid.